Jaujau

Her var det ikke mye aktivitet å spore den siste måneden. Dagene går i ett og man må prioritere. Og etter at jeg fikk iPhone så sjekker jeg de sidene jeg «må» sjekke hver dag på den så PC’en er sjelden i bruk av meg lenger. Orker ikke å blogge fra telefonen – det er ikke helt sånn jeg er.

Jeg er i ny jobb – ting går ufattelig tregt men nå har vi da endelig fått flyttet på oss. En fin kaotisk greie som jeg fint kunne vært foruten. En etter en har sprukket i irritasjon, frustrasjon og sinne så det å flytte med jobb er ingen artig opplevelse. Men nå har jeg vært med på det og. Endelig har jeg eget kontor, egen PC, egen telefon. Nå mangler jeg bare egne arbeidsoppgaver…. Men det kommer vel etterhvert det og.

Bikkja har hatt noen tøffe uker og – vi valgte å sterilisere henne rett etter vinterferien og hun var veldig flink til å synes veldig synd på seg selv i lang tid etterpå. Det tok lang tid før hun var ordentlig på beina igjen, men nå tror jeg vi er der igjen snart med hopp og sprett og tjo og hei og alt det som hører med. Litt humørendringer har vi merket men hun er nesten den gode «gamle» Lita igjen. Det skal ihvertfall bli godt å slippe å ha en løpetid hund i huset igjen med alt det fører med seg av ekstra vask og vakt. Vi fikk ikke lov til å sette valper på henne så da var det igrunn greit å gjøre det skikkelig.

I helgen er det AKM igjen (akershusmesterskap for korps) – vi er som vanlig veldig engasjerte med oppgaver og ansvar når det gjelder aktiviteter ungene er med på. Mannen ser jeg vel igjen sent søndag kveld tenker jeg… Imorgen skal eldstemann spille og lørdag skal frøkna spille. Fredag er jeg bare tilskuer, lørdag er jeg korpsleder og kommer gratis inn 😉 Litt smart må man jo være selv om jeg må «jobbe» litt og passe unger mens jeg er der. Blir spennede å se hvordan eldstemann gjør det, ifjor fikk de 2.plass så vi må jo håpe på det samme i år og. De som vant er en god del bedre enn resten så det er igrunn ikke så veldig overraskende at de vinner år etter år. Men de kan jo ha en dårlig dag….

Nei nå ser jeg igrunn bare frem til påske og litt avslapping – denne gjengen sitter allerede på hylla og slapper av…

Helg igjen

Deilig å jobbe igjen – uka går fort og vips så er det helg igjen 🙂

Denne uka har vært mye bedre enn forrige ettersom en har hatt ferie og jeg har hatt hennes plass og oppgaver hele uka. Det å ta telefonen har gått lettere enn fryktet, her er det ingen som klager og syter over feil og styr og stell, her ringer de for å få hjelp så min oppgave er å finne rett person som kan hjelpe. Og det er ikke helt enkelt enda – men det kommer vel. Flytting blir det ikke denne måneden så neste uke må jeg på plassjakt igjen. Skal på kurs onsdag formiddag så da er det jo greit men ellers så er jeg spent på hvordan neste uke blir både jobb og plass messig. Kaos men hyggelig kaos.

Eldstemann og mannen dro på hytta i dag, fikk med farfar som måtte hjelpe til å kjøre for eldstemann skulle ha med 6 venner fra speider/skole. Så da er frøkna, mellomste, bikkja og jeg hjemme og tar livet med ro. Vel ro og ro fru Blom, iettermiddag har det vært fortballtrening (mellomste fikk skyss frem og tilbake) og ridning (bestefar tok seg av det) så joda ettermiddagen har visst vært rolig. Greit å lade opp til resten av helgen… Imorgen skal frøkna i bursdag på formiddagen og mellomste skal spille fotballkamp kl.18.  Trodde først han ikke skulle spille sånn at vi kunne ha en varm kveld inne,  men så fikk jeg nettopp kontrabeskjed så da går kvelden med til fotball ute – tipper det blir middag på McDonald etterpå jeg… Søndag er jeg litt usikker på enda men mellomste skal på fotballtester på kvelden. Har en plan om å lage noen kort ihvertfall men vi får se hva som skjer 🙂

Nå er det ihvertfall Korslaget hvor jeg håper Team Lisa ryker på huet nordover igjen. Klart dårligst ikveld, men det hjelper jo ikke det når folk bare stemmer på sitt område og ikke hva som er bra… Selv stemmer jeg ikke så jeg kan vel egentlig ikke klage uansett 😉

Jeg jobber igjen

Nyttårsferien er over og  jeg er i jobb igjen – fullstendig kaos men hyggelig kaos. Ikke har jeg en plass å sitte på så dagens første oppgave er å finne ut hovr jeg kan plassere kroppen min den dagen. Enn så lenge har jeg funnet meg en plass – de siste dagene på sjefen sin plass og der blir det imorgen og. Like greit å markere seg fra dag en og ta sjefsplassen 🙂 Opplæring har det vært så som så med – har ikke alle tilganger og det er lite som funker enn så lenge. Får trøste meg med at det er kun en vei dette kan gå – nemlig opp… håper jeg da 🙂 Neste uke skjer det litt mer da det er en som drar på ferie – da får jeg hennes plass og er så heldig at jeg får ta telefoner og sånt og. Gleder meg ikke til det men det er en del av oppgavene sånn på sikt så det er jo bare å begynne – får bruke fredagen til å pugge navn og ansikter og prøve å skjønne hvem som gjør hva og hvorfor…

Det blir veldig bra en dag når vi får flyttet inn i nye lokaler – det nærmer seg men før man har stoler å sitte på så er det litt vanskelig å sitte å jobbe der… Planen var 1.1 men nå håper de før 1.3 – den som lever får se og jeg får leve et litt her og der liv på jobb frem til da. Kjekt å være med på kaoset og da sånn at man vet hva de prater om når alt endelig er bra og man kan le av det som engang var 🙂 Folk er forresten veldig hyggelige, kvinnedominert men sånn er det gjerne i denne type jobber men diskusjonene i lunsjen er saklige og ikke bare tull. Jeg klarer jo alltid å finne en person jeg ikke klarer men enn så lenge så har denne gjemt seg godt – men nå kommer det jo 20 personer til når vi flytter så kanskje vedkommende finnes der 😉 Eller kanskje ikke…

Ventetid

Hverdagen er igang for de fleste i huset – eldstemann kom seg på paviljongskolen igår og var fornøyd, de andre er tilbake i vanlige rutiner og jeg surrer litt her hjemme. Så langt så har det vært litt å ta tak i med unger hjemme og andre prosjekter så jeg har ikke kunnet gjøre det jeg planlegger å gjøre i dag – nemlig slenge meg på sofaen og bli der helt til ungene kommer hjem fra skolen iettermiddag. Skal bli deilig. Begynte på en fotobok igår som jeg kanskje fortsetter litt på. Får vel drøye med å sende den inn til jeg er tilbake i jobb tenker jeg – litt kjedelig å ikke ha inntekt akkurat nå men det endrer seg snart håper jeg. Går og venter på denne telefonen da med når jeg skal starte – bør kanskje ringe selv iløpet av dagen og sjekke. Blir det ikke oppstart til mandag så må jeg vel en tur på NAV og si hei igjen.

Igår var jeg kreativ sammen med en nabo – vi fikk lagt noen kort og skravlet litt. Deilig det å kunne gjøre det sammen med noen og ikke bare sitte på pulten sin alene og sulle med sitt. Deilig det og men godt med litt forandringer og. Har prøvd meg på et par telys kort de siste dagene, de ser ikke enkle ut men når man får en god mal så er det meste lettere enn det ser ut til 🙂

Hvem som skal få det ver jeg ikke helt enda – liker egentlig ikke å lage kort uten at jeg vet hvem som skal få det, men jeg har et par valg de neste månedene. Ellers så kan det helt sikkert selges om litt når BUA starter opp igjen. Morsomt var det i allefall å lage.

Nei nå kaller sofaen kjenner jeg – kanskje litt frokost og hadde gjort seg sånn på morgenkvisten…

The has been og the gonna be’s

Ett nytt år er i gang og i år som ifjor starter jeg året som arbeidsledig. Men det er en forskjell – ifjor visste jeg ikke hva som ventet rundt neste sving, det gjør jeg i år. Må bare få en oppstartsdato først.Men før den tid så nyter jeg noen dager fri – som jeg sa til resten av familien i går, nå har dere hatt en uke fri uten meg så nå skal jeg ha en uke fri uten dere 😉 Ungene er hjemme idag og eldstemann har jobbe hjemme dag imorgen så helt alene er jeg jo ikke.

Mange ser seg tilbake på året som har gått på denne tiden, når jeg nå sitter her og slapper av så kan jeg jo gjøre det samme. Som sagt hadde jeg en trå start, men fikk en jobb etter kort tid – en jobb jeg ikke passet til. Men så dukket det opp en annonse en lørdagskveld som jeg søkte på og noen dager senere var jobben min. Det så lyst ut – meningen var at det skulle bli fast etter 6 måneder og jeg så en løsning på jobbtrøbblet jeg har hatt de siste årene. Men når det går greit på en kant så må det jo gå galt på en annen. I slutten av mai kom virus på balansenerven og sendte meg på sofaen i 2 måneder hvor jeg hadde verdens verste fyllesyke mens jeg kjørte karusell. Tror ikke jeg har hatt en verre sykdom enn det noen gang – tar gjerne en fødsel istedenfor… I august begynte jeg så vidt å jobbe igjen og hele høsten gikk  med til å komme seg på beina igjen. I slutten av november fikk jeg beskjed om at de ikke forlenget oppdraget fra nyttår, noe jeg hadde skjønt ville komme. Det var ansettelsesstopp og mindre å gjøre så det kom ikke som en bombe – men ingen morsom beskjed å  få alikevel. Heldigvis var det noen andre som ville ha meg, jeg hadde allerede begynt å se meg om etter ny jobb og nå fra januar av en gang er jeg fast ansatt i staten. Sommertid, og høyere lønn enn jeg noensinne har hatt. 2011 blir et bra jobbeår håper jeg.

Hva annet har skjedd – jo jeg gav etter for maset fra resten av familen og sa ja til ett nytt familiemedlem. Og 24.juni kom hun med fly fra Ungarn og foreningen Budadogs. Lita var reddet fra et fabrikkområde hvor hun hadde spist rottegift og var veldig dårlig, men norske veterinørstudenter i Budapest gjør en kjempeinnsats for å redde gatehunder der og adopterer de videre til Norge og andre land. Nå ligge rhun ved beina mine og slapper av, nybadet og ren i pelsen etter å ha spydd i bilen på vei hjem fra fjellet i går. I mars får naboen og hund fra Budadogs etter at deres hund døde plutselig her for noen måneder siden. Blir spennende å se hvordan disse to går overens…

Fritid har man ikke mest av med 3 barn (og en hund), året har gått med til kjøring både hit og dit, speider, fotball, korps, innebandy, stall og andre aktiviteter de skal være med på. Jeg fikk ikke vært med på sommerturen med korpset grunnet viruset og var lei meg for det, men i høst var jeg på seminar med musikantene og hadde det gøy som vanlig. I februar kjørt korpset sin årlige prosjektforestilling og mannen og jeg hadde det meste ansvaret, slitsomt og hektisk men og veldig morsomt. Blir noe av det samme i år og men jeg holder meg litt mer i bakgrunn selv om jeg har mange oppgaver. Eldstemann har speidern som har hatt mange turer og møter. 14 dager i England var årets sommertur og selv om han grudde seg masse for å dra dagen før så hadde han det topp i 14 dager der borte. Noen uker før hadde korpset hatt besøk av spanjoler hvor alle var i sving med matlaging og fiksing. Jeg prøvde å hjelpe til men var ikke frisk nok til å stå ut alle oppgavene dessverre – håpet og trodde jeg var friskere enn jeg var opptil flere ganger i løpet av sommeren. Noe som bare resulterte i nedtur på nedtur – men sånn går det når man ikke kan ta det litt med ro. Var det så lurt av meg å dra med mellomste og mistejenta på fotballcup alene i Sverige… Nei tror ikke det, men eldstemann skulle spille NM i Skien og mannen måtte være med dit samme helg – noe som resulterte i 2.plass i 1.divisjon for korpset, seierog tap for fotballen og meg sengeliggende hele uka etter. Men har man barn så må man ofte litt.. Frøkna har hatt stallen som sin favoritt og der må jeg bare melde pass – hester og meg passer ikke sammen. Jeg liker de rett og slett ikke. Men jeg har stilt opp i stallen når jeg har måttet og holdt meg på avstand – hun klarer seg mye bedre uten at jeg skal blande meg i alt jeg ikke kan…

Årets sommerferie gikk til Danmark med et vennepar, min form var ikke på topp  men jeg klarte meg overraskende bra med masse parkbesøk og andre aktiviteter. Været var bra og jeg gikk i shorts hele uka – og da er det bra vær for det gjør ikke jeg til vanlig.  Jeg flatet ut på sofaen da vil kom hjem igjen men det var verdt det.

Året ble avsluttet med jobbing hele romjula for min del, men med sykdom hjemme så var det egentlig greit. Vi kom oss til fjells nyttårsaften og avsluttet året der som vanlig, stille og rolig og helt uten stress og mas.

Romjul og sånt

Sist jobbedag er overstått – klokka 14 lukket jeg alle ptogrammer og tok en siste hadet runde og gikk ut døra for siste gang. Ble krevd at jeg skulle komme på besøk så vi får se om jeg får det til en dag. Hyggelige folk var det der ihvertfall og det blir litt rart å ikke være der noe mer – men livet går videre og denne gangen håper jeg at jeg har kommet til endestasjonen når det gjelder arbeidsgiver. 30 år i staten – joda jeg kan nok tenke meg det ja. Den som lever får se.

Jeg så ikke frem til å jobbe i romjula – har aldri jobbet hele før men når det først ble sånn så var det igrunn greit. Hjemme har det vært sykdom så det å kunne snike/løpe ut døra 06.45 hver morgen har vært greit det. Gutta har holdt seg friske, mannen og frøkna derimot har hatt noen tygre dager med bronkitt og bihulebetennelse. Planen var jo at vi iettermiddag skulle dra på hytta men vi har utsatt det til imorgen tidlig i håp om at formen er noe bedre på de syke – og at ingen nye er syke…. Må vi bli hjemme sliter vi litt på matfronten – kalkun hører til og det har ikke vi i hus… McDonald hadde vi dag så kanskje Peppes imorgen 🙂 Velger å tro at vi kommer oss avgårde jeg.

Årets juletre i en før og etter pyntet versjon – mannen og ungene var flinke i år og fant et passe smalt tre. Ofte har vi brede trær som sperrer hele dodøra og må klippes og trimmes i alle kanter. Men i år måtte jeg bare fjerne et par grener under for å få plass til gavene. Det står her like fint enda.

Lita fikk julegave litt før gjestene skulle komme julaften, i håp om å holde henne litt i ro. Nå var det mine foreldre og besteforeldre som kom og de bryr seg ikke om hun hopper eller maser, men det kan være greit at hun kan oppføre seg litt inneimellom hun og. Tok litt tid før hun skjønte at hun måtte pakke opp selv, det luktet jo veldig godt av denne pakken hun fikk, men etter litt så fikk hun da revet av papiret og var ganske så fornøyd med seg selv og innholdet. Rolig var hun og stort sett hele kvelden.

I romjula har vi og spilt Ligretto – et kortspill man ikke kan spille hvis man ikke klarer stress. Morsomt er det ihvertfall, eldstemann fikk en rød og en blå av hver av sine søsken og alle 3 synes det er gøy, Frøkna blir nå litt småsur når hun ikke helt fikser det men plutselig så vinner hun en runde og så er alt nesten like bra igjen. Mannen og jeg har og vært med noen runder og drar vi til fjells så skal vi nok få lurt med mormor og bestefar og.

Halvveis i uka og vel så det

Idag morges følte jeg ikke for å dra på jobb – kroppen hang ikke med og det var mest fristende å bare krype ned under dyna igjen og bli der. Men jeg kom meg nå ut da og 3 timer på jobb gikk bedre enn foregående dager. Falt ikke for fristelsen til å bli litt lenger selv om det føltes greit – kom meg hjem og så Three Rivers ifra igår før jeg sovnet og sov 2-3 timer. Kroppen er nok ikke helt klar for å jobbe enda nei. Drar igjen imorgen men så tror jeg at jeg tar helt «fri» på fredag for å slappe av og kanskje få med meg de siste kampene i Norway Cup for mellomste. Igår hadde de tap, uavgjort og seier – idag ble det to tap. Gutta begynner å bli slitne nå – mellomste var helt kaputt igår ettermiddag/kveld.

Nå har frøkna og bikkja vært ute og lekt med frisbee – bikkja er gal og frøkna bare flirer og ler men bikkja lærer stadig selv om hun prøver seg på noen tjuvtriks rett som det er. Livet som gatehund er nok ikke helt glemt selv om hun nå er mer sofahund enn gatehund. Sur ble bikkja og istad da jeg satte ned maten hennes og det «bare» var tørrfor – hun får av og til litt annet oppi som rester etter middag, men pizza grandiosa passer ikke for hunder så da ble det bare tørrfor idag. Snurt ble hun – snudde rompa til og la seg under stuebordet isteden… Hun lærer seg nok snart hvem som er sjefen her i huset ja 🙂

Ny jobbedag

Klokka ringte til samme tid idag som igår men mannen stod opp først. De skulle tidligere avgårde til Ekeberg så jeg tok det litt mer med ro. Var på jobb kvart på åtte og ting gikk jo litt lettere idag. Ingen passord å lete etter og ikke så mange som skulle spørre hvordan det stod til – selv om det var noen av de idag og. Gikk mest på hvordan jeg hadde hatt det igår etter jobb. Det er ganske fint å jobbe et sted hvor det virker som om folk bryr seg om hverandre og ikke bare er overfladiske – har vært borti nok av de dessverre.

Det var forholdsvis stille syntes jeg idag så alt gikk rolig for seg, prøvde å huske på å ta det med ro når blikket skulle flyttes fra skjerm til papir og tilbake men noen ganger går det meste i glemmeboken. Da var det bare å  puste dypt og hvile litt til man var «klar» igjen. Holdt ut i tre timer idag og – var litt mer sliten idag kjente jeg når jeg dro hjem. Måtte en tur innom Bikuben for å kjøpe et par ting og sjanglet rundt der inne. Godt det er mange høye hyller å gjemme seg bak…

Vel hjemme ble jeg overfalt av en hund og like etterpå sov vil begge – jeg i sofaen og hun på teppet under bordet og det gjorde vi et par timer…

Ikke noe kjære mor her nei…

Tidlig opp og hoppe i dag – jobb igjen etter laaaangfri, helt siden onsdag ettermiddag i forrige uke. Ettersom vi var så tidlig oppe igår så gikk det greit å stå opp for noen av oss ihvertfall… Jeg regnet med at det ville være endel å gjøre på jobb men at det skulle være så mye som vet var trodde jeg ikke.

Kombinasjonen av langhelg og opphopning av pakker og at jeg var alene på oppgaven idag i itillegg til streik i bransjen så har det ikke vært mye pusterom idag nei. Da jeg hadde vært på jobb i 8 timer hadde jeg kommet meg gjennom søndagens forsendelser… Ble sittende tre kvarter til og kom meg gjennom noen av dagens før jeg fant ut at nok er nok, må jo spare litt til i morgen og ;o) Heldigvis kan man skylde på streiken når kundene maser etter pakka si – det kan jo være derfor det tar litt ekstra tid….

En liten pust i bakken nå før jeg skal kjøre eldstemann på korps og hente frøkna på samme sted..

Hverdag igjen

Ferien er over for denne gang og hverdagen er igang – sovet dårlig har jeg gjort i natt og. Våknet første gang 01.10 og trodde det snart var stå opp tid. i 2 tiden våknet jeg igjen av at det gikk i døra – eldstemann hadde mareritt og ramlet bare om i senga vår og sov videre. Å flytte på en 12 årig lang kropp er ikke bare lett så både mannen og jeg rullet til hver vår side og lot ham ligge. Ligge og skjære tenner hele natta gjennom – blir ikke mye bra søvn på oss voksen da nei… Vurderte å krype inn i hans seng en periode men jeg orket ikke å reise meg opp – så da kan jeg egentlig bare takke meg selv.

Jobbe har vært roligere enn fryktet – bunken var stor men det var ikke alle vi kunne gjøre noe med så da ble det ikke overtid som fryktet. Heller motsatt – satt og lette etter jobb den siste timen… Ikveld er det korps og mannen og frøkna dro avgårde når de skulle, jeg skulle kjøre eldstemann en drøy time senere og hente frøkna. Hvem tror du sovnet og var vanskelig å få liv i  – jo sengeokkupanten fra i natt… Å vekke en 12 åring som virkelig er trøtt er heller ikke lett – men vi kom oss da avgårde. På vei hjem ringer en febrilsk mellomste som har lett og lett etter fotballskoene, de er jo ingen steder og han blir hentet om 5 minutter. Hvor la du de sist gang – jo under stolen i gangen… Jeg kom meg hjem og løftet på alt jeg kunne finne i gangen – ut på badet og der – lengst inn under vasken lå det et par fotballsko…

Nå er det bare meg i huset – frøkna er ute på en liten sykkeltur og jeg puster ut og spiser sjokolade – rester fra påske egget mitt. Når hun kommer inn er det tid for alvorsprat om det å snakke sant og ikke med henne… Kan bli en artig greie… Wish me luck – best å starte nå skal vi komme oss helskinnet gjennom tenårene som starter og 5-6 år…

Fysen på sjokolade ja…

Idag har alle på jobben fått påskeegg – dvs. alle bortsett fra oss på den avdelingen jeg jobber. Vi så de bli dratt inn i en stor pappeske og det var det vi så til dem… Kanskje imorgen – når alle andre har spist opp sitt ;o)

Nå sitter jeg hjemme er og er sliten i hodet – det har vært en uke med mye jobb, ikke mer enn de 8 timene man skal om dagen, men det har vært så mye å gjøre. Men det er jo sånn jeg vil ha det så jeg klager ikke. Dagen går fort og jeg er fornøyd 🙂 Men så er jeg jo sliten når jeg kommer hjem om ettermiddagen og… Idag burde jeg egentlig ha vært på et foreldremøte FAU arrangerer, det kommer en foredragsholder fra Barnevakten.no som skal prate om mobilvett, nettvett og sånne ting. Har trodd at mannen skulle gå så jeg hadde slått det litt fra meg men så måtte han på fotballtrening og jeg er rett og slett ikke motivert til et 3 timers foredrag nå… Kommer sikkert til å angre men sånn får det bare være.

Får heller hvile hodet og prøve å begynne å pakke litt – en dag igjen så starter påsken… Men en sjokolade skal jeg nok finne meg iløpet av kvelden ja ;o)

Fint lite som skjer

Det er mandag ettermiddag/kveld. Mellomste og mannen er på fotballtrening, de to andre har jeg kjørt på speideren og her sitter jeg og puster ut etter mandagens jobbeøkt. Alltid litt ekstra på mandager på jobb – men så går jo tiden fort og da. Avdelingssjefen fra Danmark er innover denne uka og satt sammen med oss for å høre litt om hvordan og hva vi driver med. Fikk jo et visst inntrykk og skulle se mer på om ting kunne gjøres lettere. Det er tungvint det vi gjør men det må gjøres på en eller annen måte. Foreløpig er jeg for ny til å se hvordan det kan gjøres annerledes – men det kan jo komme.

4 dager igjen til påske er det og – for første gang noen sinne skal jeg ikke ha fri hele uka. Blir rart men samtidig tror jeg det blir bra. Vi parkerer ungene på hytta med resten av familien og så jobber mannen og jeg de tre dagene før vi reiser opp igjen og blir med på ståheien de siste dagene. Blir jo et par korte arbeidsuker fremover da 🙂

Ukestart

Endelig mandag igjen – og forhåpentligvis kan vi senke skuldrene litt og ta livet litt mer med ro fremover. AKM er overstått, reunionpartyet til mannen er overstått – når er det bare den «kjedelige» hverdagen igjen i noen uker. Skal bli deilig det 🙂

Mandag på jobb er full guffe, da kommer alle papirene fra helgen og det er nok å ta tak i, og plutselig har man vært der i 8 timer og kan gå hjem. Trives fortsatt jeg – begynner å skjønne mer og mer og har ordnet opp i noen saker uten å spørre sidemannen alt for mye. Han bare smiler og er fornøyd han så det er ikke noe problem å mase. Bedre å mase en gang for mye enn å lage kjempekrøll fordi man absolutt skal klare selv 🙂

Frøkna og eldste er på speideren, måtte ha en runde med henne her i ettermiddag for mye var galt og samtidig var det ingenting. Men iløpet av sekunder snudde hun fra å være pottesur og grinete til å nesten hoppe i superundertøyet og boblebuksa mens hun smilte og lo. Disse barna gjør meg litt småfrustrert og rar inneimellom må jeg innrømme… Resten av familien er på fotball og innebandytrening så jeg har huset for meg selv i en drøy time til. Så her sitter jeg da og «sløser» bort tiden på PC’en… Nei nå skal jeg gjøre noe litt mer fornuftig – tror jeg kanskje liksom….

Naprapatbehandling igjen

Armen gjør fortsatt vondt, men vondt på en annen måte enn før jeg begynte med behandling. Og så gjør det mindre vondt – og det er vel kanskje det viktigste 🙂 I dag hadde jeg ny time for tortur – og idag var det virkelig tortur. Det var perioder jeg følge jeg lå en halvmeter over benken, helt anspent og stiv i kroppen. Det var rett og slett grusomt vondt. Ja sånn er det når armen er som den er sa han tørt (og lo sikkert litt for seg selv)

Når jeg kom på jobb igjen føltes armen egentlig bra men det tok ikke mange minuttene før den begynte å verke. Jeg sa ifra til sjefen min at jeg vet ikke om jeg holder ut dagen hvis den fortsetter som nå og hun sa det var greit. Pass på armen du. Men den roet seg igjen og jeg fikk gjennomført lunsj uten de største vanskeligheter. Men etter lunsj skjeddet det noe igjen – jeg klarte ikke å holde i en blyant engang, skulle sette streker for hver kunde jeg søkte opp og de strekene måtte jeg sette med venstre hånd… Men sta som jeg er så satt jeg der og jobbet med venstre hånd en stund og da gav det seg litt. Har jobbet rolig hele dagen og holdt ut til jeg kunne gå hjem halv fire.

Planen i kveld er egentlig å rydde litt her hjemme, men vi får se hva armen vil. Den sier ihvertfall tydeligfra når den ikke vil mer…

Men naprapat kan jeg fortsatt varmt anbefale – han regner med jeg trenger en behandling til og så er det bra for denne gang.

Så var det stille i huset

Klokken har så vidt passert 21.30 og alle de andre 4 er i seng. For ungene sin del så er det jo normalt men mannen gikk og nettopp opp, det er hardt å være 2 dager på seminar ja. Hadde visst blitt en fest igår med bra band og greier. Så her sitter jeg da og venter på at tørketrommelen skal bli ferdig mens jeg ser på en CSI episode fra før OL-tid, fyrer i peisen, spiser (veldig hotte) chillinøtter og drikker cola. Det er jo bittelille lørdeg 🙂

Dagene går fort for tiden – på jobb har jeg nok å gjøre og tiden der flyr avgårde. Deilig er det – har aldri hatt det sånn før jeg. Vanligvis har jeg sittet og halvduppet og sett på klokka og sett sekundene bevege seg sakte fremover. Når jeg titter på klokka nå så blir jeg stadig overrasket over hvor fort tiden går. Den tiden er over – ihvertfall enn så lenge. Kan jo aldri si at den tiden ikke kommer tilbake – har opplevd nok nedturer til å ikke tørre å tenke på at det faktisk kan skje igjen. Men nå har jeg det bra og trives på jobb. Bare det er jo bra i seg selv!

Men idag fikk jeg en liten overraskelse på jobb, og ikke av den hyggelige sorten. Mens jeg satt og jobbet kom plutselig min gamle konsulent fra i høst innom. Hun skal visst bli kontaktperson for vår avdeling. Etter at den ene avdelingslederen hadde pratet med henne kunne jeg ikke dy meg med å spørre hva hun syntes – og hun hadde fått litt av det samme inntrykket jeg har av henne. Krass og veldig direkte – ikke ydmyk og bestemt som man bør være. Hun skulle si ifra til den andre avdelingslederen imorgen når hun er på plass (min sjef). Meg hilste hun så vidt på og da jeg pratet med kollegaen min etterpå så hadde hun reagert på måten hun hadde reagert når hun så meg. Hun visste at jeg jobber der og jeg hadde kanskje forventet at hun kom bortom og spurte hvordan det gikk… Men nok en gang – det er ikke mitt tap 🙂

Tid for vinterferie

Jeg har ikke hatt fri hele vinterferie uka siden jeg selv gikk på skolen i forrige årtusen en gang… Men iår skal jeg det – imorgen farer vi til fjells, jeg og de to minste. Mannen kjører oss opp og kommer opp igjen senere i uka når eldstemann kommer hjem fra vinterferieseminaret han er på med korpset. Mormor og bestefar skal og være der hele uka – sånn er det å være pensjonist ja 😉 Planen er å pakke med litt strikketøy og et papirprosjekt, en bok og avslappingsmodus. Ut en tur må vi hver dag – rart at det skal være så mye lettere å komme seg ut når man er på hytta i forhold til hjemme. Alltid ett eller annet som skal fikses her hjemme – sånne fristelser er det ikke på hytta.

Håper vi får det samme flotte været vi hadde i romjula – skikkelig påskevær var da, litt mildere kan vi jo håpe på men ellers så er det jo godt og varmt inne i hytta da.

2 uker på ny jobb er overstått, igår pratet jeg litt med sjefen min – hun lurte litt på hvordan jeg tenkte og følte for fremtiden der. Ja det skal ikke stå på meg sa jeg – og det var hun glad for å høre. Så da kan det se ut som om jeg ender opp i en fast stilling her etterhvert, jeg trives og de er fornøyde med det jeg har gjort så langt. Idag kom hun til meg og sa at jeg etter ferien skal inn i et 13 ukers(!!!) opplæringsprogram bedriften har. Jaha sa jeg og lurer litt på hvordan dette skal foregå, men det må jeg vente en uke med å finne ut. Kanskje jeg da er kvitt forkjølelsen igjen og – miljøforandring kan være farlig det. Tett i pappen (ikke noe nytt det sånn egentlig) og litt småsliten i kroppen. Skal bli godt med litt fri igjen nå ja – kan jo ikke overdrive helt heller.

Egentlig burde jeg ha pakket litt – men kroppen er i sofahumør og på TV er det OL…

Ny jobb – oppsummering ;o)

På oppfordring så kommer det et jobbinnlegg – jeg har rett og slett vært så sliten siste uka at jeg egentlig ikke orker å tenke på jobb eller andre ting når jeg kommer hjem. Derfor blir bloggen litt forsømt og – ja egentlig mye annet og.

Jeg trives i ny jobb – det er relativt enkelt og greit å sette seg inn i oppgavene men samtidig så er det mye å skjønne. Jobber nå med fakturering, det er igrunn det jeg har jobbet mest med opp igjennom og her føler jeg meg hjemme. Har jo prøvd litt andre ting de siste årene (mer eller mindre frivillig) men har falt tilbake på den gamle hyllen igjen. Nå dreier det seg om forhåndsbetaling av moms på importerte varer fra utlandet. Det er fullt oppi topplokket om dagen, mye er lagret og lite er sortert ut igjen foreløpig. Selve utfaktureringen går greit, den har jeg track på, idag har jeg stort sett sittet med mailboksen og håndtert forespørseler der, det være seg fra kunder eller fra huset eller andre kontorer rundt omkring i verden.  Ting gjøres veldig manuelt så det er mange steg før en faktura er ferdig behandlet – og så er det jo alltid en eller annen luring som har noen innvendinger da… Igår kom det en mail fra en nordlending og der gikk det i helvete og så bortetter…. Kanskje greit han sendte mail og ikke ringte… Foreløpig har jeg ikke brukt telefonen, har sittet og hørt på et par samtaler for å skjønne litt hva folk spør om og hva jeg skal gjøre med det. Gøy å sitte med headset og være musestille og høre på ja – den i andre enden vet jo ikke at jeg er der og… men jeg må vel bare kaste meg ut i det en av de neste dagene… Det er det eneste jeg har litt sperrer på – men det går nok så bra så bare jeg vet hva jeg skal si og hvor jeg skal se. Han jeg skal jobbe sammen med er utrolig rask på tastaturet og hopper fra det ene bildet til det andre og limer inn og kopierer og jeg prøver å følge med. De første dagene skjønte jeg ingen verdens ting, nå jobber jeg jo i de samme programmene og bildene og skjønner litt mer – men det er fortsatt en vei å gå ja.

Dagene går utrolig fort – her er det ikke mye pauser til å sitte å lese VG på nett. Nå er vi jo 3 som gjør de samme oppgavene, men etter vinterferien er han ene borte og vi blir bare 2 sånn som det skal være. Hørde de to pratet om at vi den siste uka hadde satt all-time-high på noen rapporteringstall – jeg orket ikke spørre hva det dreide seg om – det får komme etterhvert ja.

Hyggelige kollegaer er det og – og Nina, en tidligere drillpike med fornavn på V fra SUK er og der på regnskap. Har vel sagt det før, han jeg skal jobbe med er en utrolig rolig og behagelig person. Vi sitter i landskap men det er ikke plagsom støy. En radio står på på andre siden av rommet og plager ikke meg, jeg har før vært veldig var på sånne ting. Det er noen som er mye i telefonen men det legger jeg ikke merke til en gang. Kort sagt, jeg tror jeg har kommet et sted jeg vil trives og bli en stund så lenge de er fornøyd med meg. Ser ut til at lykken har smilt til meg igjen – endelig!

First day at work (igjen ;o) )

Sov urolig i natt, må innrømme det. Om det var fordi jeg grugledet meg til ny jobb eller fordi jeg visste at bestefaren min skulle inn og blokke ut blodårer rundt hjertet idag kan man jo lure på. Begge deler kanskje. Han er 86 og et sånt inngrep gjorde de ikke på folk i hans alder bare noen få år tilbake i tid… Det var ikke sikkert han ville klare dette men mannen er sterkere og staere enn vi alle tror (ihvertfall sterkere, for staheten det kan ingen ta ifra ham…) så dette hadde gått veien. Heldigvis sier jeg – hadde ikke vært noe særlig om han skulle forlate oss på samme dag som jeg begynte i ny jobb. Hadde nesten vært litt typisk for meg egentlig…

Men alt gikk bra for ham – og for meg – kanskje en mening i det og 😉  Min nye sjef var hjemme med sykt barn så ting ble visst litt annerledes enn planlagt – men det vet jeg jo igrunn alt om. Men hyggelige folk og trivelig atmosfære var det. Tror jeg kan trives her ja. Heldigvis hadde jeg kort dag – fra 9 til 15. Skal ha det resten av uka og, kjekt med en myk start for det er mye å sette seg inn i. Han som lærer meg opp kan dette så veldig godt og er veldig rask – så når han skulle gjøre noe sånn inneimellom og jeg prøvde å følge med så datt jeg av etter 3’dje tastetrykk ja…Inne i ett skjermbilde her og så der og hit og dit og rundt og tilbake og kopier og lim inn – og sånn holdt han på. Men han var en veldig rolig og behagelig fyr sånn egentlig. Hele lokalet var egentlig ganske rolig og behagelig – ingen som utmerket seg med hyl og skrik og se her er jeg – sånne mennesker merker jeg meg fort og det var ingen idag som utmerket seg – heldigvis.

Det er et veldig rutinearbeid, men jeg tror det er mer meg enn alt det andre jeg har prøvd. Bare jeg kommer ordentlig igang, får plassen jeg skal sitte på og egent PC, mail og alt det der man trenger så blir ting bra. Alle hadde heve og senke pulter – sånt liker jeg 🙂

Nå i ettermiddag/kveld har det gått i ett med Jonas i jungelen øvelse, kjørelister er endelig fikset etter mye frem og tilbake, billetter selges og skoleforestillingene er stappfulle. Eneste som ikke var så bra var igrunn korpset som spilte – de var ikke helt seg selv idag hørtes det ut som, vet de kan så veldig mye bedre enn det de presterte i kveld. Godt man har en dag til med øvelse ja før det braker løs på torsdag.

Her hjemme er det meldt om unntakstilstand denne uka – middag er nudler, rett i koppen, grandiosa, pølser og andre enkle saker. Vi får skeie ut til helgen kanskje med litt ordentlig mat til alle mann. Søndag ervi invitert bort på fastelavensbollelunsj – så da slapp jeg å bake boller i år (og)… Overalt vokser det hauger med dill og dall som burde vært andre steder – men vi får ta det til helgen når alt er over. Sånn er det når vi begge klarer å ta på oss store deler av ansvaret for en forestilling ja….. (har klart å få vasket litt tøy da sånn midt oppi alt dette…) Til og med frustrert fruer ofret jeg i kveld for å få klar kjørelisten til imorgen – snakk om å ofre seg ja. Men det er jo litt gøy da – men jeg må innrømme at når jeg så på FB at Posten Cup er igang med planlegging igjen så var jeg veldig glad for å ikke være en del av det i år igjen ja…

Men nå er det natta ja – kjenner jeg trenger noen timer på øyet nå. Mannen har vært så snill å si at han skal ta seg av ungene imorgen tidlig sånn at jeg kan hvile så lenge som mulig…

Slalomtur, speidertur, fotballcup, bursdagfest, kortlaging – ja det er helg….

Frøkna og jeg har nettopp spist ferdig frokosten, har pakket speidersekken hennes frem til nå. Jeg må innrømme at jeg er litt amatør der for det er stort sett mannen som har hjulpet eldstemann når han har skullet dra på tur tidligere. Men idag morges tok han med seg begge gutta og en kamerat av mellomste og dro til Hurdal for å stå slalom. Eldstemann skal dit om et par uker på vinterferieseminar med korpset og nybegynner og usikker som han er på snowboard fant vi ut at det var greit for ham å ha sett bakkene en gang først. Så da satt jeg igjen med pakking av sekk da. Men jeg tror vi har klart oss bra, vi har lørt etter å hatt en speider i huset i 3 1/2 år at vi er flinke til å pakke med for mye så frøkna har knapt med seg noe som helst virker det som…. Bortsett fra klær og tannbørsten så er det meste eldstemann sitt – ja sekken har hun «arvet» for han fikk ny til bursdagen sin. En litt større en – trenger det når man skal på tur over flere uker i utlandet til sommeren ja.

I allefall – sekken er pakket og frøkna har løpt rundt med den på ryggen her, den er visst ikke så tung. Nå gjenstår bare fletting av hår og det siste tøyet som skal på. Vinterskoene står igjen på sfo – godt man har cherrox og at temperaturen er mer cherroxvennlig nå… Genseren har mormor strikket i julegave og den er mye brukt allerede. Speidergenseren strikket i garn fra Rauma. Oppskriften får du kjøpt på Husfliden rundt omkring i landet og har du en speider i hus så er den vel verdt å ha – eldstemann har og som han fikk til bursdagen sin.

I ettermiddag skal mellomste i bursdagsfest til ei jente i klassen – gallafest nemlig. Ta på deg det fineste du har – ja da må vi dykke langt inn i skapet for å finne noe annet enn collegegensere og joggebukser – men vi skal nok finne noe. Han gir vel blaffen i om han blir kåret til kveldens prins eller ei så lenge han har det gøy 🙂

Nå er jeg ferdig jobbet på det stedet jeg har vært i 3 uker – det var helt greit egentlig. Da en av kollegane mine skulle dra i ett tiden stoppen han opp og sa – ja og så får du ha takk for nå da. Hæ tenkte jeg , hva babler han om. Å jo ja – jeg har siste dagen idag her jeg ja. Snakk om å ikke være helt med ja. Tirsdag kl.9 er det ny giv på nytt sted – forhåpentligvis et sted jeg blir leeeeeeeeenge….

Vel da får jeg trå til med litt hårfletting og sånt sånn at jeg rekker å lempe frøkna ut til møtestedet litt før 12 – det skal bli deilig med en kveld uten hennes skravling ja – det kan bli litt for mye for selv den mest tålmodige gråstein av og til… Ørene trenger hvile inneimellom….

Saken er biff!

Idag kom bekreftelsen – fredag er siste dag på stedet jeg er nå. Hun som var på samtale idag har akseptert og starter på mandag. Jeg må innrømme at jeg var litt tvilende når jeg så henne når hun kom, litt forsiktig type, en sånn unnskyld meg men jeg står bare her rett innenfor døra og venter på å bli snakket til jeg tror jeg kanskje liksom type. Men de ble heldigvis enige og jeg fikk en hyggelig telefon fra konsulenten min som lurte på om jeg ville slutte til fredag eller om jeg ville jobbe ut oppsigelsestiden på 14 dager. Nei jeg slutter på fredag jeg sa jeg ganske så kjapt. Det er jo ingen vits i at jeg sitter der bare for å sitte der mens hun andre sitter hjemme og venter på at jeg skal slutte når jeg alikevel har en annen jobb som venter på meg når jeg er klar.

Det var godt å få bekreftelsen idag og kunne gi beskjeden videre til min nye konsulent. Hun skulle gi beskjed til arbeidsgiver og lage kontrakt og sende avgårde så snart som mulig. Jeg har en helt annen følelse på denne jobben enn mange av alle de andre jeg har hatt de siste årene – og det har jo blitt endel forskjellige jobber dessverre. Det kjennes mer riktig – at det er dette jeg skal drive med, jeg har jo prøvd endel andre ting men er nå tilbake på det jeg har jobbet mest med tidligere. Håper bare det føles riktig om noen måneder og…

Mandag har jeg tatt meg fri – en siste dag for å bare være meg og mitt på veeeeldig lenge. Har ingen planer om å ha flere arbeidsledighetsdager fremover – nå er det bare ferie og sykedager som skal brukes hjemme. (skal ha fri hele vinterferien og da men da er jeg ihvertfall ikke alene…) Planen er å kanskje komme seg ut og få brukt gavekortet fra jul på meg selv – en ny bukse kanskje og et par andre ting. Ender vel opp med ingenting eller noe helt annet kjenner jeg meg selv rett… Men dagen skal og brukes til avslapping og opplading til noe helt nytt 🙂