Raketter etter nyttårsaften

Rakettene smeller fortsatt utenfor og det liker ikke denne frøkna. Hva er det med folk som må sende opp lenge etter nyttårsaften?! Det er faktisk ikke lovlig.
I mellomtiden får vi slite med en nervøs hund som ikke vil ut i mørket, trives best på fanget hun 🙂

The has been og the gonna be’s

Ett nytt år er i gang og i år som ifjor starter jeg året som arbeidsledig. Men det er en forskjell – ifjor visste jeg ikke hva som ventet rundt neste sving, det gjør jeg i år. Må bare få en oppstartsdato først.Men før den tid så nyter jeg noen dager fri – som jeg sa til resten av familien i går, nå har dere hatt en uke fri uten meg så nå skal jeg ha en uke fri uten dere 😉 Ungene er hjemme idag og eldstemann har jobbe hjemme dag imorgen så helt alene er jeg jo ikke.

Mange ser seg tilbake på året som har gått på denne tiden, når jeg nå sitter her og slapper av så kan jeg jo gjøre det samme. Som sagt hadde jeg en trå start, men fikk en jobb etter kort tid – en jobb jeg ikke passet til. Men så dukket det opp en annonse en lørdagskveld som jeg søkte på og noen dager senere var jobben min. Det så lyst ut – meningen var at det skulle bli fast etter 6 måneder og jeg så en løsning på jobbtrøbblet jeg har hatt de siste årene. Men når det går greit på en kant så må det jo gå galt på en annen. I slutten av mai kom virus på balansenerven og sendte meg på sofaen i 2 måneder hvor jeg hadde verdens verste fyllesyke mens jeg kjørte karusell. Tror ikke jeg har hatt en verre sykdom enn det noen gang – tar gjerne en fødsel istedenfor… I august begynte jeg så vidt å jobbe igjen og hele høsten gikk  med til å komme seg på beina igjen. I slutten av november fikk jeg beskjed om at de ikke forlenget oppdraget fra nyttår, noe jeg hadde skjønt ville komme. Det var ansettelsesstopp og mindre å gjøre så det kom ikke som en bombe – men ingen morsom beskjed å  få alikevel. Heldigvis var det noen andre som ville ha meg, jeg hadde allerede begynt å se meg om etter ny jobb og nå fra januar av en gang er jeg fast ansatt i staten. Sommertid, og høyere lønn enn jeg noensinne har hatt. 2011 blir et bra jobbeår håper jeg.

Hva annet har skjedd – jo jeg gav etter for maset fra resten av familen og sa ja til ett nytt familiemedlem. Og 24.juni kom hun med fly fra Ungarn og foreningen Budadogs. Lita var reddet fra et fabrikkområde hvor hun hadde spist rottegift og var veldig dårlig, men norske veterinørstudenter i Budapest gjør en kjempeinnsats for å redde gatehunder der og adopterer de videre til Norge og andre land. Nå ligge rhun ved beina mine og slapper av, nybadet og ren i pelsen etter å ha spydd i bilen på vei hjem fra fjellet i går. I mars får naboen og hund fra Budadogs etter at deres hund døde plutselig her for noen måneder siden. Blir spennende å se hvordan disse to går overens…

Fritid har man ikke mest av med 3 barn (og en hund), året har gått med til kjøring både hit og dit, speider, fotball, korps, innebandy, stall og andre aktiviteter de skal være med på. Jeg fikk ikke vært med på sommerturen med korpset grunnet viruset og var lei meg for det, men i høst var jeg på seminar med musikantene og hadde det gøy som vanlig. I februar kjørt korpset sin årlige prosjektforestilling og mannen og jeg hadde det meste ansvaret, slitsomt og hektisk men og veldig morsomt. Blir noe av det samme i år og men jeg holder meg litt mer i bakgrunn selv om jeg har mange oppgaver. Eldstemann har speidern som har hatt mange turer og møter. 14 dager i England var årets sommertur og selv om han grudde seg masse for å dra dagen før så hadde han det topp i 14 dager der borte. Noen uker før hadde korpset hatt besøk av spanjoler hvor alle var i sving med matlaging og fiksing. Jeg prøvde å hjelpe til men var ikke frisk nok til å stå ut alle oppgavene dessverre – håpet og trodde jeg var friskere enn jeg var opptil flere ganger i løpet av sommeren. Noe som bare resulterte i nedtur på nedtur – men sånn går det når man ikke kan ta det litt med ro. Var det så lurt av meg å dra med mellomste og mistejenta på fotballcup alene i Sverige… Nei tror ikke det, men eldstemann skulle spille NM i Skien og mannen måtte være med dit samme helg – noe som resulterte i 2.plass i 1.divisjon for korpset, seierog tap for fotballen og meg sengeliggende hele uka etter. Men har man barn så må man ofte litt.. Frøkna har hatt stallen som sin favoritt og der må jeg bare melde pass – hester og meg passer ikke sammen. Jeg liker de rett og slett ikke. Men jeg har stilt opp i stallen når jeg har måttet og holdt meg på avstand – hun klarer seg mye bedre uten at jeg skal blande meg i alt jeg ikke kan…

Årets sommerferie gikk til Danmark med et vennepar, min form var ikke på topp  men jeg klarte meg overraskende bra med masse parkbesøk og andre aktiviteter. Været var bra og jeg gikk i shorts hele uka – og da er det bra vær for det gjør ikke jeg til vanlig.  Jeg flatet ut på sofaen da vil kom hjem igjen men det var verdt det.

Året ble avsluttet med jobbing hele romjula for min del, men med sykdom hjemme så var det egentlig greit. Vi kom oss til fjells nyttårsaften og avsluttet året der som vanlig, stille og rolig og helt uten stress og mas.

Julen nærmer seg

Ijanuar brukte jeg god tid på å pakke ned julepynten, merket esker godt og sorterte rom og sted for seg. Veldig glad for det nå. Vi tok kassene ned fra loftet forrige dagen og idag ordnet jeg gangen. Bare å hente esken det stod julepynt gang på det og vips så var jeg ferdig. Det som står i gangen til vanlig puttet jeg oppi kassa og vips så var det pakket vekk. Esken må bare opp på loftet igjen og det kan sikkert ta litt tid…

Igår gikk jeg hjem litt tidligere fra jobb, ikke helt i form. Men en time på sofaen og så var jeg klar for kveldens juleavslutning med korpset. Hadde korpsledervakt så da blir det litt flying og løping og passing av barn som gjerne vil sitte på hodet i stolene (det er 9 åringen vi snakker om…) Men avslutningen var hyggelig og fin den – veldig glad for å kunne være med å underholde og ja. Da vi var på julebord med styret for et par helger siden hadde vi urfremføring av «Tenn lys» med bjeller. Bjeller som er kjøpt på loppemarked og stemt i diverse durer og sånt (skjønner ikke så mye av det egentlig). Der og da var vi alle enige om at det var kjempemorsomt og at dette måtte fremføres på avslutningen – et par glass vin og godt mat og hyggelig selskap kan få deg til å si ja til mye rart… Men vi gjennomførte til både applaus, latter og hyggelige kommentarer etterpå.

Idag da jeg våknet var jeg veldig usikker på om jeg skulle på jobb eller ikke, men jeg stod opp og dro. En time senere var jeg på vei hjem til en frøken som ikke var helt i slag så da fikk jeg hjemmedag alikevel. Startet hjemmedagen med å tørke opp etter en hund med dårlig mage – sånt lukter ikke godt og jeg måtte ut på badet og brakk meg skikkelig uten at det kom noe. Trakk pusten godt og fikk tørket opp resten – hyggelig var hun ihvertfall og gjorde fra seg på gulvet til mellomste og ikke på et teppe eller i haugen med klær… Fikk en tur ut og gjorde hun og da rant det gulbrunt ut bak på henne så noe er ikke helt som det skal. Har nettopp byttet for så det kan være en årsak. Etter litt vasking og tur fikk jeg ordnet ferdig julekortene (minus ett par) og pakket inn noen gaver og dro på posten og fikk send det. Fristen er jo imorgen så jeg var jo ute i god tid. Resten av dagen har vi bare slappet av – pakket inn noen gaver og laget et par til/fra lapper. Sovet litt har jeg gjort og så det var kanskje en mening med at jeg skulle være hjemme i dag.

Nå er eldstemann på grovmessing avslutning – han som spillet trompet… Vel han vurderer å bytte til tuba så vi får se hva det blir til over nyttår – da må han bestemme seg. Den er stor og tung så det er det som teller mot for fikser det gjør han veldig bra.

2.Desember

Det ble nesten sommervarme her på området da gradene steg med 10 her igår. Nå steg de fra -25 til -15 så sommer kan man kanskje ikke kalle det – men man merket det veldig godt. Vi fryser nesten fast hvis vi ikke rører oss ute og bikkja trives godt med kortere turer heldigvis. Finner på litt mer fanteri inne da – sånn som å spise på albumet fra sommerferien og sånt… Hun satt og skalv og tittet på meg med sine dådyrøyne da jeg så hva hun hadde gjort – selv om hun ikke fikk kjeft der og da så kan det virke som om hun skjønte at noe galt var fatt ja. Har angst for at hun en dag skal ta og spise opp de nederste pakkene på kalenderene men enn så lenge så er det bare det som ligger på stuebordet og under som er intressant…

Mellomste har hatt sin første time hos ordentlig tannlege idag – ikke bare tannpleier sånn som han går til et par ganger i året. Han har en 6-års jeksel som har dårlig emalje og så har blitt penslet i et par år nå, men ikke godt nok for et lite hull hadde det blitt. Eller som tannlegen sa – dette regner vi ikke som et hull, det er bare så vidt igjennom emaljen så det har nok vært litt dårlig pensling. Litt pussing og så ble det lagt på noe greier og så var han ferdig. Veldig tøff der han lå med hendene i lomma og brydde seg ikke – men så traff tannlegen noe og det iset – ta spratt hendene ut av lomma og tok tak i kanten på stolen. Måtte flire litt da ja der jeg satt 🙂 Men han var så flink så og fikk med seg både en liten tube tannkrem og en fotballspillende lykketroll hjem.

På jobb er det tråe dager – på lageret klarer de ikke å stoppe en eneste pakke så jeg sitter hele dagen og trykker oppdater på mailen i håp om at det skjer noe spennende. Har hjulpet til med et par andre ting idag og men dagene går jo så ufattelig sakte… PC’en er låst mot mange nettsider ellers så kunne jeg jo ha surfet litt rundt og gjort noe fornuftig – sånn som å finne en ny jobb kanskje. Har en i tankene nå, veldig usikker men jeg tror jeg sender inn en søknad. Sånn egentlig så burde jeg få jobben men samtidig så er man jo aldri garantert noe. Kanskje derfor jeg er usikker på om jeg vil søke – hvis jeg ikke får jobben så blir det et skikkelig nederlag… Men søker jeg ikke så får jeg den garantert ikke. Mye å tenke på en sen kveld mens man venter på vaskemaskin nr.4 for kvelden…

Noe mer jul har det ikke blitt i huset – frøkna fikk pepperkakeformer i kalenderen men så dro hun på stallen så da ble det ikke helt som jeg hadde tenkt. Men sånn er det. Kanskje imorgen. Da skjer det vel ikke så mye, jo frøkna skal i stallen igjen, men da kan vi andre bare begynne. Må kjøpe nonstop på veien hjem imorgen.

I helgen skal jeg på årets eneste julebord med mannen, han er invitert men så er det med partner. Styret i skolekorpset så det er jo bare kjentfolk – ihvertfall sånn nesten. Har bestemt meg for å ikke dra på jobben sitt – tror jeg. Blir litt feil føler jeg – skal jobbe der ut måneden og så forlenger de ikke kontrakten fra nyttår – det er jo egentlig helt greit men alikevel så følger jeg ikke at det blir helt greit. Så da tar jeg en rolig kveld hjemme etter et par andre juleavslutninger neste uke.

Nå skal jeg henge opp en maskin med klær og steke litt eggerøre før mannen er inne fra tur med hunden igjen. Snart sovetid og kjenner jeg…

Sånn går nå dagan

Formen er ikke på topp – reaksjonen etter sommerferieturen har inntatt meg mer enn jeg fryktet så dagene blir lange og kjedelige for både meg og ungene. Jeg klarer ikke å finne på noe med dem og når mange venner heller ikke er hjemme så blir dagen lang…

Igår fikk jeg oljet utgangsdøra endelig – det er en sånn liten ting jeg greier å gjøre om dagen. Skal egentlig oljes hvert år men sånt skjer ikke her i huset. Når de som spylte huset for noen uker siden i tillegg spylte døra så trengte den virkelig noen strøk med olje. På bildet har jeg oljet den høyre siden og man kan tydelig se at dette var nødvendig. Tok et strøk til senere på kvelden – må benytte muligheten når det ikke regner. Skulle og gjerne ha begynt å beiset litt men det blir vel til neste år så raske som de er med å bytte ødelagte bord. Vi er i utgangspunktet siste rekke og det er lenge til de nærmer seg virker det som.

Mannen satt og med litt småpusleoppgaver i går kveld – eldste reiser til England på speiderleir fredag morgen og innen da må alle merker være satt på plass. Pleier å spørre farmor men hun hadde reist på hytta før vi klarte å spørre så da måtte vi til pers selv. Egentlig så skal speiderene selv gjøre det men her i huset så er det som å håpe på en lottomillion… Han er ikke akkurat en nål og tråd fyr for å si det sånn. Men leirmerket får de ikke før de reiser så det må han fikse selv på en eller annen måte (sikkerhetsnål kan jo være et alternativ) I allefall så satt mannen i mange timer igår for å få på plass de som skal på leirbålskappa – og enda er det noen igjen. (han har ikke sydd på alle de som synes på bildet…) Benken en full av ting som eldstemann skal pakke med seg på tur – de skal være borte i 14 dager, først en uke på leir og så 3 overnattinger hjemme hos en familie hvor de bor 2 og 2 speidere sammen før de avslutter på «hovedkontoret» for speiding utenfor London. Blir en London tur og med shopping… Tipper eldstemann er glad for det ja. Merker han begynner å gruglede seg litt nå – litt reisefeber. De har vært på leir i utlandet før så det er ingen ny opplevelse sånn sett, den gang var de i Tyskland men jeg tror han gruer seg til å bo hjemme hos en familie for det blir noe nytt. Men det blir en ny opplevelse og sikkert veldig morsomt!

Den ene bilen er på verksted om dagen og – «bare» service som må gjøres inneimellom. Hadde håpet at vi skulle fått gjort det før vi dro på ferie for det ville bli noen mil men det var ikke timer å oppnå så nå er den da inne og har stått siden igår. Bremseklossene måtte visst skiftes så det var godt vi ikke måtte ha en skikkelig oppbremsing på tur… Skal hentes idag hvis det ikke dukker opp mer så det får vi da ikke håpe det gjør. Mannen hadde helt glemt at den skulle på service så det ble litt hurramegrundt her i går morges. Så kom jeg til å huske at frøkna hadde sagt dagen før at hun hadde fått en SMS – Husk service på tirsdag Hilsen Toyota… Den var tydeligvis sendt feil men riktig alikevel :o)

Nå begynner det å livne til oppe – eldstemann har vært lenge oppe, han som må ut med bikkja på morgenen og etter det så står hun utenfor soveromsdøra og piper til jeg står opp… Morsom hund. Går ikke ned før jeg går ned og da er alt greit. Jeg sovnet en time på sofaen etter det – eldstemann lå på den andre sofaen og sløvet. Frøkna er på vei ut med henne nå – hun synes det er kjempestas å få gå tur eller bare være ute og leke med henne på gressplenen foran her. Mellomste og men akkurat nå er soving hans favoritt… Lurer på når de skal krangle om hvem som ikke skal gå tur med henne jeg – for idag krangler de om hvem som skal gå…. Det kommer vel en dag når hverdagen innhenter oss. Bikkja er forresten ekspert på å «ta» innsekter – det flyr noen sånne med laaange bein rundt er inne etter at døra står åpen på kveldstid og de er hun på jakt etter. Får gjerne tak på noen av dem og – spiser de ikke men spytter de pent ut igjen på teppet…

Gøy med hund ja…

Hørte mannen dro avgårde idag tidlig og etter litt var det en som trippet opp trappa – lusket litt i gangen og skrapte på døra inn til soverommet. Jeg stod opp og hilste på – men hvorfor hun gjorde det kan man jo lure på… Da jeg gikk ned møtte jeg et trist syn og bikkja fikk kjeft så det holdt og løp avgårde med halen mellom beina. Skjønner når hun har gjort noe galt ja…

Fikk samlet sammen delene av det som en gang var en lommebok – en lommebok jeg kjøpte på Mallorca ifjor etter å ha lett i 2 uker etter den jeg ville ha. Så den en av de første dagene men valgte å vente i tilfelle jeg fant en jeg likte bedre – kunne liksågodt ha kjøpt denne første dagen… Men nå er den moden for søpla…

Jeg fant en liten sak i skuffen som jeg puttet 50 lappen jeg hadde og visakortet i, førerkortet og – jeg har nå førerkort med tannmerker etter en hund – og dro på shopping etter ny lommebok. Jeg som hater å handle – fant ikke noe på første sentret og var i ferd med å gi opp på det andre. Nesten så jeg bare rasket med meg en Hello Kitty fra bokhandelen mot slutten –  men så fant jeg en jeg likte da. Ikke så gal i prisen heller så da ble det ny lommebok på meg, svimmel og litt ør kom jeg meg hjem igjen og slapper av når jeg nå skal prøve og innrede min nye lommebok. Bikkja fikk og en liten ting i håp om at hun heretter holder seg til sine egne ting og ikke mine…

Livet med hund fortsetter

Nå er det på en måte hverdag – dvs. mannen er på jobb og ungene flyr ut og inn og bikkja må begynne å venne seg til å ikke få gå ut hver eneste gang hun vil. Nå er det 3-4 turer iløpet av dagen og mye avslapping. Hun har slått seg veldig til ro og er en sofahund – hun får lov til å ligge i TV-sofaen men ikke de andre – vi prøver ihvertfall å få det til på den måten selv om jeg fikk en ikke hørende hund og et blikk som sa det meste da jeg prøvde å få henne ned fra sofaen forrige dagen…

 

Men det er morsomt da – hun vet at det er eldstemann som skal opp og ut med henne om morgenen og det er ham hun vekker. Idag med et nys rett i ansiktet som eldstemann sa. Naboen kommenterte ham igår – han så litt trøtt ut der han hang etter hunden med håret til alle kanter og øynene knapt nok åpne. Han har egentlig bare godt av det 🙂 Stort sett er det alle de andre som går tur med henne enn så lenge, men idag var det bare meg og henne hjemme da hun fant ut at nå måtte hun bare, så da var det bare å ta på seg sko og rusle litt utenfor. Tok ikke sjansen på å gå så langt men hun fikk da gjort sitt og så har hun fått en lang tur nå i kveld med mannen.

Frøkna er på sørum hver dag og jobber, de koster og rydder og ordner opp nå som hestene er på beite. Idag fikk de en badetur og. Gutta har satt opp telt utenfor og skal sove der i natt med to kamerater. Har vært på RIMI og handlet og styrer og ordner der ute – bra det at de klarer å finne på noe. Det er spådd regn til natten så vi får se hvor mange som sover inne imorgen tidlig 🙂 3 er speidere + mellomste så jeg tipper at minst en kommer inn – men det kan tenkes at jeg tar feil…

Formen er fortsatt grei – ikke så dårlig form som det har vært så jeg håper og krysser fingrene for det beste. Har både heklet, strikket og lagd kort idag så det tyder jo på at noe er på bedringens vei. Nå skal jeg prøve å få med meg siste omgang av Spania – Portugal, håper på Portugal…

 

Søndag

Helgen går mot slutten og søndagen har vært lang, varm og bra. Bra helsemessig, etter å ha blitt sykmeldt i 4 uker til på fredag har jeg opplevd en positiv helg igjen, orker ikke å gjøre så mye men det er ikke konstant svimmelhet som råder lenger. Selv om jeg har følt meg i «fin» form så har jeg ikke gjort så mye – klok av skade kanskje. Håper å være så godt som frisk når vi skal på ferie om 3 uker… Jeg sendte mann, unger og bikkje på tur inn til et badevann idag og satte meg ut på terrassen og halvsov selv – godt å slappe helt av. Har fått en hund i hus som følger etter hvor enn jeg skal gå og det er litt slitsomt. Ble overrasket igår kveld da jeg gikk opp og hun ble liggende – hadde vel ventet lenge på at siste mann skulle forlate stua sånn at sofaen kunne inntas ja – vi fikk våre mistanker om at hun sover der da hun to ganger sent i går kveld hoppet opp og ikke skjønte hvorfor hun ikke kunne få bli liksom 😉 Så det virker som om hun har slått seg til ro – nå ligger hun som et slakt under stuebordet og nyter kvelden. Hun er nok vant med at det er litt roligere rundt seg enn det er her i huset. Når man bor med en student så er nok det litt annerledes enn en familie på 5 hvor det knapt er rolig 5 minutter iløpet av dagen, men det går veldig bra. Overraskede bra igrunn.

Jeg ble ferdig med en bursdagsgave i kveld og skulle begynne på en til men manglet noe vesentlig som jeg ikke får tak i før på tirsdag så da startet jeg på nok en sjiraff. De tre jeg hadde til salgs i BUA ble solgt alle tre på St.Hans aften 🙂 Denne blir blå og mulig en gave til en baby i september – eller så går den til BUA og jeg lager en ny til september. Mammaen bestilte en da hun fikk se den rosa jeg gav bort i forrige uke 🙂 Jeg har god tid.

Imorgen skal frøkna på Sørum og ha arbeidsuke – hestene er sent på beite rundt omkring så nå skal stallen fikses på. Stalljentene skal hjelpe til og hun skal være med. Fra 8 til 18 hver dag – de skulle visst både på Tusenfryd og på badestranda og så bare jobbing blir det ikke. Greit med sånne sommerferieaktiviteter. Gutta skal være hjemme – stikker vel ut en tur hit og dit regner jeg med, mens bikkja og jeg er her og tar livet med ro. Jeg gikk en liten tur med henne idag, bare ned på «parken» utenfor området her hvor hun fikk løpt og snust litt, ettersom hun sannsynligvis har antydninger til nyre/urinveisstein så tisser hun litt og ofte. Litt dårlig mage og men det er sikker pga nytt fór, nytt vann og klimaendringer rett og slett. Hun virker ihvertfall i form – hopper og løper og er i humør 🙂

Den første dagen med hund

Jeg var spent igår da mannen og jeg dro på Gardermoen for å møte det nye familiemedlemmet – det ville bli starten på et nytt liv på mange måter. Man må jo fortsette å leve som vanlig men samtidig så har man en ny å ta hensyn til  – som naboen sa, en ny baby. Ja på en måte så blir det jo det. Flyet var selvfølgelig litt forsinket så det ble litt å vente – først kom det ut en med hund i bur som vi trodde det kunne være. Prøvde å se men hun var ikke intressert så vi fant ut at det nok ikke var henne, så kom det en til med et enda større bur. I det kunne det være to hunder – men nei, alt jeg så var noen veldig lange bein. Så så mannen en som kom trillende med to traller og to store bur – henne måtte det være, og det var det. Jeg fikk tårer i øynene og ble helt skjelven, prøvde å få opp buret med det fikk jeg ikke til. Jeg måtte fylle ut adopsjonspapirene på henne og når man er litt skjelven så var ikke det så lett. Etter litt fomling fikk vi opp buret og ut spratt en rolig men nysgjerrig hund som var lei av buret. Hun trakk alle veier og var nysgjerrig på det meste og det å gå med hund i bånd inne i ankomsthallen og gjennom snurredører anbefales ikke. Men vi kom oss ut og gikk helt i enden der det var litt planter i håp om at hun kanskje ville tisse litt etter en lang flytur. Var mer snusing og trekking både hit og dit så etter noen minutter gikk vi mot bilen. Å få henne inn i buret i bilen ble en liten utfordring, heldigvis er hun ikke tung så jeg måtte løfte henne inn og holde fast for det var ikke snakk om at hun skulle inn i noe nytt bur nei. Men hun roet seg heldigvis fort og det var ikke mye lyd fra henne mens vi kjørte hjem. Har vært med på tur med hund som satt og hylte hele veien og det er litt mer slitsomt ja…

Vel hjemme, etter å ha vært innom dyreklinikken for å kjøpe fór (må ha spesialfór for å forhindre urinveisstein/nyrestein) ettersom det ble påvist noe som heter oxalater i urinen hennes tidligere i uka, ventet det tre spente barn. Hun var rolig i møte med dem, og mellomste som er skeptisk til hunder tok alt i sitt eget tempo. Nå har han ikke noe problemer med å klappe eller at hun kommer bort til ham.  Gårsdagen gikk med til å la henne gjøre seg kjent, fikk mat og spiste godt, fikk seg to-tre turer iløpet av ettermiddagen og kvelden og. Nesten sånn at ungene sloss om å få gå tur – håper det ikke gir seg selv om det er 20 minus eller styrtregn ute… Mine foreldre var innom og hilste på – Lita skjønte at det var godbiter i lomma på mormor og satt seg til å gnage på lomma… Godt å bli litt kjent før de skal være hundevakt når vi er i Danmark om noen uker.

Natta har og gått fint, jeg var igjen nede sammen med henne da mannen gikk og la seg i 22.30 tiden. Lå og halvsov på sofaen ettersom formen ikke var helt på topp og frem til 23.30 sov jeg ganske så godt på sofaen. Da jeg gikk opp fulgte hun etter meg og ville gjerne være med inn på soverommet, det fikk hun ikke lov til. Kunne få sove inne hos eldstemann men det ville hun ikke så hun løp ned når jeg gikk på badet. Hørte hun gikk opp og ned et par ganger etter at jeg hadde lagt meg men ellers hørte vi ingenting. Jeg våknet noen ganger i løpet av natta og da klokka var 7 stod jeg opp og gikk ned. Hun lå på teppet ved sofaen og spratt opp da hun sa noen komme ned trappa – blid og fornøyd. Kunne ikke se at noe var ødelagt i løpet av natta så hun har nok sovet hun og.

Eldstemann skulle ut med henne på morgenen, fikk vekket ham og han var litt treg for hun satte seg ned klar til å tisse inne men heldigvis stod jeg og så på henne og fikk avverget det. Fikk jaget eldstemann opp og ned og ut sånn at det ikke skjedde noe mer inne – og heldigvis så det ut til at det gikk bra – denne gang. Hele familien var oppe i 7 tiden – når skjer det sånn til vanlig på en lørdag liksom…

Dagen idag har gått med til lek, kos og avslapping. Prøvd å få henne til å roe seg ned både inne og ute, hun har hilst på nabobikkjene, den ene var OK, den andre er en liten hissipropp men det virket ikke som om hun brydde seg om det. Det blir nok bedre etterhvert. Det har blitt mange turer i løpet av dagen på henne, ungene har gått, mannen har gått – bare jeg som ikke har gått. Tør ikke enda ettersom om uka har vært såpass ille svimmelhetsmessig som den har vært. Godt det er mange andre som kan ta i et tak da 🙂

Et par venner av ungene har vært innom og hun har hilst pent på og så har hun ikke brydd seg så mye om dem. Vi fikk beskjed om at hun hoppet mye opp på folk men jeg synes ikke hun har vært så ille som forventet på det. Men hoppe opp er ikke lov så hun får klar beskjed om nei når det skjer.

Nå roer hun seg nok snart for kvelden – skal få en liten tur til ut rundt hjørnet om et par timer før vi tar kvelden. Prøver å lage rutiner og se hvordan hun reagerer og hvordan vi fikser det – ikke minst 🙂 Blir nok litt prøving og feiling de neste ukene – men sånn er det når man har fått ett nytt familiemedlem i hus – ett som ikke er like tydelig på hva hun vil og skal enda. Men det kommer nok.

Bare timer igjen nå…

Kl.14 lander flyet på Gardermoen – ombord er en liten hund som skal få bo hos oss. Tror de fleste har sommerfugler i magen og er spente, det var ihvertfall en som lå og ikke fikk sove igår kveld. Eldstemann var våken når jeg la meg som sistemann 23.30.

Mannen og jeg drar opp og henter henne, frøkna har sin siste dag på SFO for alltid idag, eldstemann er i skogen på noe speidergreier. Han fikk beskjed om å møte opp med skjerf og t-skjorte/skjorte kl.12. Mellomste surrer rundt her hjemme. Ca.kl.15 er vi alle hjemme…

En ny tid begynner i huset i ettermiddag, blir spennende. Både gleder og gruer meg…

4.juli er datoen!

Tidlig idag morges lå det en mail og ventet på meg – kan Lita komme 4.juli stod det. Med litt sjekking om hundevakten var klar den ene uka vi er på ferie så kunne jeg sende et stort JA tilbake. Så nå er det bare å gjøre innkjøpene og begynne nedtelling. Ungene vet ikke noe enda – de tror fortsatt at det er månedsskiftet juli/august det er snakk om og eldstemann har innsett at hun sannsynligvis kommer mens han er på leir i England. Men nå er alt endret og søndag 4.juli skal vi møte opp på Gardermoen og ta imot henne. Dette blit spennende, gøy og litt slitsomt :o)

Familieforøkelse gitt….

Etter å ha sagt nei leeeenge har jeg nå bøyd meg for presset og sagt ja – vi skal bli en familie på 6… Helt når er fortsatt usikkert, men det endelige ja’et ble tatt i kveld. Lita heter hun og er ca 1 1/2 år og kommer fra Ungarn.