Vetrinærbesøk

En hund må og sjekke helsa si sånn inneimellom og da er det godt å ha en veterinær i nærheten.

Da Lita kom til oss ved St.Hanstider hadde de en uke før oppdaget at hun hadde oxylater i urinen, noe som kan gi urinveissteiner, noe som ligner på nyrestein har jeg skjønt. Blir disse store så må de opereres ut men er de små så kan det fikses ved at hunden spiser for som er tilpasset nyreproblemer. Det ble og tatt en ultralyd og resultatet den gang var heldigvis bra.

Nå har det gått 3 måneder og en ny undersøkelse måtte gjennomføres for å se om det hadde skjedd en endring. Lita snuste veldig da vi kom inn men samtidig var hun ikke helt sikker på om dette var et sted hun ville være. Det skulle tas ultralyd av blæreområdet og det gikk forsåvidt fint. Jeg halvveis lå over henne og holdt hodet fast i et grep jeg fikk forklart av veterinæren. En annen holdt bakbeina sånn at veterinæren kunne sjekke det hun skulle. Heldigvis så alt fint ut – jeg hadde ikke klart å få tatt en urinprøve av henne, prøvde et par ganger utenfor men hun reiste seg bare opp og så dumt på meg når jeg dyttet den koppen under henne i håp om å fange opp noen dråper… De forsøkte å ta ut gjennom en sprøyte inn i blæra men det var så godt som tomt så vi må prøve å få levert en prøve imorgen tidlig. Betyr vel at det er jeg som vinner morgenturen i morgen da….

Lita var egentlig veldig flink – prøvde å hoppe ned fra bordet et par ganger men lå fint og rolig når hun ble undersøkt. Hørte fra andre rom både bjeffing, gneldring og knurring så jeg skal være fornøyd med at det bare var litt piping når hun luktet alle hundene men ikke så noen… Mest sannsynlig er alt bra med henne – og det er jo det beste!

Reklamer

Den første dagen med hund

Jeg var spent igår da mannen og jeg dro på Gardermoen for å møte det nye familiemedlemmet – det ville bli starten på et nytt liv på mange måter. Man må jo fortsette å leve som vanlig men samtidig så har man en ny å ta hensyn til  – som naboen sa, en ny baby. Ja på en måte så blir det jo det. Flyet var selvfølgelig litt forsinket så det ble litt å vente – først kom det ut en med hund i bur som vi trodde det kunne være. Prøvde å se men hun var ikke intressert så vi fant ut at det nok ikke var henne, så kom det en til med et enda større bur. I det kunne det være to hunder – men nei, alt jeg så var noen veldig lange bein. Så så mannen en som kom trillende med to traller og to store bur – henne måtte det være, og det var det. Jeg fikk tårer i øynene og ble helt skjelven, prøvde å få opp buret med det fikk jeg ikke til. Jeg måtte fylle ut adopsjonspapirene på henne og når man er litt skjelven så var ikke det så lett. Etter litt fomling fikk vi opp buret og ut spratt en rolig men nysgjerrig hund som var lei av buret. Hun trakk alle veier og var nysgjerrig på det meste og det å gå med hund i bånd inne i ankomsthallen og gjennom snurredører anbefales ikke. Men vi kom oss ut og gikk helt i enden der det var litt planter i håp om at hun kanskje ville tisse litt etter en lang flytur. Var mer snusing og trekking både hit og dit så etter noen minutter gikk vi mot bilen. Å få henne inn i buret i bilen ble en liten utfordring, heldigvis er hun ikke tung så jeg måtte løfte henne inn og holde fast for det var ikke snakk om at hun skulle inn i noe nytt bur nei. Men hun roet seg heldigvis fort og det var ikke mye lyd fra henne mens vi kjørte hjem. Har vært med på tur med hund som satt og hylte hele veien og det er litt mer slitsomt ja…

Vel hjemme, etter å ha vært innom dyreklinikken for å kjøpe fór (må ha spesialfór for å forhindre urinveisstein/nyrestein) ettersom det ble påvist noe som heter oxalater i urinen hennes tidligere i uka, ventet det tre spente barn. Hun var rolig i møte med dem, og mellomste som er skeptisk til hunder tok alt i sitt eget tempo. Nå har han ikke noe problemer med å klappe eller at hun kommer bort til ham.  Gårsdagen gikk med til å la henne gjøre seg kjent, fikk mat og spiste godt, fikk seg to-tre turer iløpet av ettermiddagen og kvelden og. Nesten sånn at ungene sloss om å få gå tur – håper det ikke gir seg selv om det er 20 minus eller styrtregn ute… Mine foreldre var innom og hilste på – Lita skjønte at det var godbiter i lomma på mormor og satt seg til å gnage på lomma… Godt å bli litt kjent før de skal være hundevakt når vi er i Danmark om noen uker.

Natta har og gått fint, jeg var igjen nede sammen med henne da mannen gikk og la seg i 22.30 tiden. Lå og halvsov på sofaen ettersom formen ikke var helt på topp og frem til 23.30 sov jeg ganske så godt på sofaen. Da jeg gikk opp fulgte hun etter meg og ville gjerne være med inn på soverommet, det fikk hun ikke lov til. Kunne få sove inne hos eldstemann men det ville hun ikke så hun løp ned når jeg gikk på badet. Hørte hun gikk opp og ned et par ganger etter at jeg hadde lagt meg men ellers hørte vi ingenting. Jeg våknet noen ganger i løpet av natta og da klokka var 7 stod jeg opp og gikk ned. Hun lå på teppet ved sofaen og spratt opp da hun sa noen komme ned trappa – blid og fornøyd. Kunne ikke se at noe var ødelagt i løpet av natta så hun har nok sovet hun og.

Eldstemann skulle ut med henne på morgenen, fikk vekket ham og han var litt treg for hun satte seg ned klar til å tisse inne men heldigvis stod jeg og så på henne og fikk avverget det. Fikk jaget eldstemann opp og ned og ut sånn at det ikke skjedde noe mer inne – og heldigvis så det ut til at det gikk bra – denne gang. Hele familien var oppe i 7 tiden – når skjer det sånn til vanlig på en lørdag liksom…

Dagen idag har gått med til lek, kos og avslapping. Prøvd å få henne til å roe seg ned både inne og ute, hun har hilst på nabobikkjene, den ene var OK, den andre er en liten hissipropp men det virket ikke som om hun brydde seg om det. Det blir nok bedre etterhvert. Det har blitt mange turer i løpet av dagen på henne, ungene har gått, mannen har gått – bare jeg som ikke har gått. Tør ikke enda ettersom om uka har vært såpass ille svimmelhetsmessig som den har vært. Godt det er mange andre som kan ta i et tak da 🙂

Et par venner av ungene har vært innom og hun har hilst pent på og så har hun ikke brydd seg så mye om dem. Vi fikk beskjed om at hun hoppet mye opp på folk men jeg synes ikke hun har vært så ille som forventet på det. Men hoppe opp er ikke lov så hun får klar beskjed om nei når det skjer.

Nå roer hun seg nok snart for kvelden – skal få en liten tur til ut rundt hjørnet om et par timer før vi tar kvelden. Prøver å lage rutiner og se hvordan hun reagerer og hvordan vi fikser det – ikke minst 🙂 Blir nok litt prøving og feiling de neste ukene – men sånn er det når man har fått ett nytt familiemedlem i hus – ett som ikke er like tydelig på hva hun vil og skal enda. Men det kommer nok.