Slik takler du å miste jobben


Igår fant jeg denne artikkelen hos Aftenposten.no. Og som ganske så erfaren etterhvert på dette området (dessverre) leste jeg med stor nysgjerrighet. 2 ganger har jeg opplevd å få beskjeden de siste 4 årene. Første gang i mai 2006, andre gang i desember 2008.

Første gang hadde jeg jobbet samme sted i nesten 4 år, kunne mest og hadde vært med på å utvikle systemer og rutiner. Det var jeg som var den oppgaven i firmaet den gang. Men så kom de røde tallene og ting måtte kuttes ned, i 3’dje runde var jeg en av de som måtte gå – «tapte» med et par måneder på ansiennitet. Sjokket var stort og jeg ble sint, fryktelig sint. Tårene rant og jeg skjønte ikke hva som hadde truffet meg – jeg hadde på den tiden en sjef jeg ikke kom overens med og jeg ble ikke akkurat mer glad i henne etter at hun gav meg beskjeden. Det at firmaet i tillegg gjorde mange saksbehandlings feil og kom med løgner jeg gjennomskuet med en gang gjorde jo sitt til at jeg den dag i dag fortsatt kan føle bitterhet og gnir meg i hendene av glede når jeg hører det ikke går så bra med dem.

Jeg fikk beskjeden sent en onsdag, det skulle være et allmøte på ettermiddagen og etter møtet fikk jeg beskjeden. Mange hadde gått hjem – heldigvis egentlig, men jeg fikk pratet med et par som ble sittende med haka nede på gulvet og lurte på hva i all verden som hadde skjedd. Det å få en sånn tilbakemelding fra kollegaer var igrunn godt. Jeg kom meg hjem, rushtrafikken var heldigvis over for om det var lurt av meg å kjøre er nå en annen sak – men jeg kom meg hjem og gjorde ingen skade på veien hjem. Jeg gikk inn i en slags transe og var igrunn i min egen verden det neste døgnet. Jeg sov, gråt og spiste ingen verdens ting. Følte med som et null og ingenting og skjønte ikke hva som hadde skjedd. Dagen etter var kr.himmelfart og fri, jeg tilbrakte den inne i senga. På kvelden stod jeg opp og begynte å tenke – og kjenne på kroppen. Jeg hadde lenge – i nesten ett år – vært plaget med rygg og hofte plager som ingen helt kunne finne ut av. Kiropraktoren gav meg opp, osteopaten gav meg opp, jeg var henvist til reumatologer som ikke fant noe. Det feilte meg rett og slett ingenting – men smertene var der. 2 uker på Malta i sommervarme på høsten gav meg 2 uker med smertefri, men ellers slet jeg meg gjennom dagene i nesten ett år. Men nå, denne torsdags kvelden i slutten av mai 2008, etter et døgn med sjokk, stod jeg opp og var så godt som smertefri! Det fikk meg til å tenke – og skjønne – at det faktisk var jobben som hadde gjort meg syk og at oppsigelsen ikke var en dum ting. De hadde faktisk gjort meg en tjeneste – et spark i rumpa til å komme meg videre. Disse tankene – og tanken på at det ikke var mitt tap at de sa meg opp hjalp meg videre. Jeg var innom jobben et par dager til – gjorde ingenting annet enn å rydde i mine saker, hadde dette møtet man skal ha i følge loven – her påpekte jeg en rekke saksbehandlingsfeil og sa ikke så mye mer enn det, ifølge dem hadde de folk til å gjøre det som skulle gjøres, noe jeg visste de ikke hadde. Et prosjekt jeg hadde jobbet med de siste ukene la jeg bare til side og gikk hjem. Hva som skjedde der senere vet jeg ikke – og har ingen interesse av å få vite det heller. Men jeg vet at de har tapt mange kroner på å si meg opp – jeg hadde god kontakt med en av våre kunder og sammen klare vi å gi og ta. Han godkjente mye han egentlig ikke skulle godkjenne og jeg gav litt småting tilbake – ikke i samme mengde men nok til at vi fikk inn mesteparten av de pengene vi skulle ha. Etter at jeg forsvant – sluttet han og å godkjenne det han ikke skulle godkjenne lenger…. Og jeg satt hjemme og gosset meg 🙂 Kroppen har vært fin siden – og kjenner jeg at det begynner å murre ser jeg meg rundt og lurer på om det er noe jeg kan endre på – endrer på det og så er alt bra igjen.

Etter nesten 1/2 år var jeg ute i jobb igjen – lang sommerferie og så litt jobbsøkning førte meg ut i det kommunale. Jeg trivdes men ikke godt nok, så etter 1 1/2 år valgte jeg å slutte for å gå ut i det private igjen.  Etter bare noen måneder smalt finanskrisebomben, oppdragene forsvant og det ble mye dødtid på jobben. Og etter 6 mnd og 15 dager fikk jeg beskjed om at jeg dessverre måtte slutte igjen – jeg og 25-30 andre. Mange av dem hadde ikke engang begynt. Jeg hadde tross alt vært der ut prøvetiden og fikk mine 3  1/2 måneder med betalt fri. Lang juleferie og vinterferie frem til påske før jeg begynte å jobbe igjen.

Denne gangen var ikke sjokket like stort, man visste at ting kunne skje men man visste ikke når og om og hvis. Jeg tok beskjeden med fatning – med en gang, men det tok ikke lange stunden før tårene kom og jeg tenkte «nei, ikke nå igjen – dette orker jeg ikke». Min daværende sjef satt selv med tårene i øynene og følte at dette var like grusomt som jeg følte det var. For ham var jeg den første han hadde ansatt – og den første han hadde sparket…. Jaja – det er jo også noe å bli husket for. Denne gangen var ting helt annerledes, alt var saklig og i ordnede former, jeg fikk lov til å gå hjem den fredagen jeg fikk beskjed – ingen som krevde at jeg skulle jobbe noe mer der nå. Mandagen var jeg innom og avsluttet og forklarte et par ting før jeg gikk i det lovpålagte møtet – og gikk hjem.

I etterkant slet jeg nok mer den andre gangen, denne gangen var jo og situasjonen i verden helt annerledes enn første gang jeg mistet jobben. Jeg trodde det skulle gå greit å få meg jobb igjen, men der tok jeg delvis feil. Jeg har det siste året jobbet for et par vikarbyråer men ikke vært heldig med arbeidsstedene. Nå ser det ut til å ha klaffet – en fast jobb er innen rekkevidde og jeg kan endelig gå videre og håpe og tro at dette ikke er noe jeg skal oppleve igjen. 2 ganger er nok synes jeg.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: